No har eg nettopp sett Grey's, oog eg veit ikke om det e pga hormonan eller at det bare generelt va veldig trist, men tåran rant værtfall. Ho Izzy bli mest sansynlig å dø snart, og det e så trist. Idag gifta ho seg med han Alex, og det va så utrulig fint! Eg gled meg til eg ska gift meg.
Eg føl at eg "kjenn" de i Grey's, så kanskje det e derfor det går så inn på meg. Har vært trofast seer no så lenge det har gått på tv, og eg sett meg virkelig inn i det. Og eg må sei, at for tida e det Greys, Cougartown og Ali Rezas som e favorittan. Føl nesten at eg e litt utro når eg sei det her, men eg e litt lei av Cæsar, alt e så forutsigbart og eg syns det e det samme heile tia. Men eg følg no med kvær dag fordet, i håp om at det ska skje nå stort snart.
Idag e det foresten akkurat 5 uke igjen til termin, ikke lenge igjen no :D
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Haha, Line :D Det e så arti å læs bloggen din. "Føl nesten at eg e litt utro når eg sei det her..." :P Du e morsom.
Du ska tru eg åg skreik. Hormonan e på sett verste før tida, og det TAR AV. Eg e overstadig bekymra, og får ikke søv etter at Andreas e kjørt på arbei, førdi eg e reidd det ska skje ei ulykka. Eg skrik og skrik, og bi heilt ødelagt vess eg ikke får tak i han. Bruk aldri å va sånn, så det skjer sekkert en del me kroppen akkurat no. Eg e et SIPPEHØV uten like. Nån gång så skjæmmes eg litt over at eg kain bi så overbekymra, åsså va det ingenteng leksom...
Åh Marthe, eg skjønn akkurat ka du mein! Heldigvis e det eg som stort sett kjør Ketil på arbeid, så eg veit han kjem seg trygt fram og tilbake. Eg har av og til skreke, og Ketil har prøvd å trøst meg, (eg klar av og til ikke å stoppp,) og eg kun ikke finn grunnen til at eg bynt å skrik, ikke nåkka som va logisk værtfall :p Og når eg ska gjør ting, husarbeid e.l. og det ikke går som det ska, da føles det som verdens undergang.. haha
Ja, disse hormonene. Tru når ailt ska ut igjen etter fødseln, og nye hormona kjæm før å produser melk :p Barseltåran må nok kom dæm åg. Det ska no bi godt når vi "bi oss sjøl" :)Oss sjøl bi vi vel aldri, før no ska vi jo bi mødre. Men du skjønn:p Det ha vøre en lang, og nån gång hard, prosess. Nå er vi ved veiens ende :D Hehe. Vi må no finn på nåkka en dag snart<3
Haha ja, vi har enda mye i vente :p Ja vi må finn på nå snart. Og btw, i slutten av måneden ska eg og Ketil kanskje til Hemnes å kjøp stuebord på Fagmøbler, så kan vi jo kom innom en tur, hvis du ikke e på sjukhuset da:p Også har eg løst å ha en taco-kveld e.l., vi jenten, eller kanskje med guttan. Ka du trur?
Ja, absolutt! Eg e sekkert ikke på sjukhuset:p Kanskje bære jeintn dein hær gången? Litt førandring ;) Eller ke du mein?
Ja, e lenge sia vi har gjort nå bare vi jenten. Så den e eg med på :D
Legg inn en kommentar